Hva er Western-ridning?

Western-ridning som konkurranseform har sin opprinnelse i det daglige arbeidet med kveg på ranchene i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Hestene den gang måtte bl.a. kunne flytte seg sidelengs, stoppe, vende og adlyde raskt de minste signaler som rytteren gav og arbeiderne på de ulike ranchene brukte fritiden sin til å konkurrere med hverandre. Ut fra dette ble etter hvert klasser og regler utformet, og på 1940-tallet ble den første regelboken skrevet.

Western-ridning som konkurranseform er dressurridning på et høyt plan, der rytter og hest i aller høyeste grad er i samspill, og på en rolig og kontrollert måte gjennomfører klassene. Stressede hester som vrinsker og overdreven bruk av hjelpere blir slått hardt ned på. Hestene skal kunne vises på en løs tøyle og jobbes til en stor grad med vekthjelpere og sjenkler.
En western-hest vises normalt i en lavere form enn en vanlig dressur-hest og idealet er en hest som har tilnærmet flat overlinje fra ører til halefeste, men som allikevel jobber godt med rygg og bakpart, og bærer seg selv uten støtte fra tøylene.
Det er mulig å bruke nær sagt alle hesteraser til western-ridning, men vil man opp på et høyere nivå konkurransemessig, så er det imidlertid enkelte raser som peker seg ut som mer egnet, litt avhengig av hvilken gren du vil satse mest på.

Western-ridning er i dag den mest utbredte ridesporten i USA og populariteten stiger meget raskt også i Europa. I Sverige finnes det i dag ca. 30 ulike western-klubber med til sammen nærmere 3000 medlemmer. Også i Norge er sporten på full fart fremover.
Western Riders Assosiation of Norway, WRAN, er norges westernrytter-forbund, og det er nå ca. 15 klubber tilknyttet forbundet. Forhåpentligvis vil interessen for western-ridning øke også her til lands, slik at vi får se mange dyktige ekvipasjer på konkurransebanen i årene fremover.

Konkurranse-grener:

Det finnes mange klasser innen westernridningen, så mange at det ikke skulle være noe som helst slags problem for en som er ny i sporten å finne en klasse som passer akkurat for seg og hesten. Vi beskriver her de vanligste klassene du vil finne på et WRAN godkjent stevne. I tillegg finnes en del klasser som ikke er tillatt i Norge, som å kaste lasso på levende kalver (roping) og å drive levende kveg (f.eks. cutting) for fornøyelsens skyld. I stedet har man laget varianter hvor man i stedet bruker "dummies" som dras etter en bil eller lignende.

Showmanship at Halter

Dette er en klasse hvor man viser hesten frem i grime. Det er handlerens evne til å vise hesten fra sin aller beste side og hvor velstelt den er som blir bedømt. Før klassen starter blir mønstret som hesten skal vises opp etter satt opp og det kan inneholde f.eks skritt, jog (trav), rygging og ulike vendinger. Denne klassen kan enhver som har en hest som kan håndteres i grime stille opp i.

Western Horsemanship

I denne klassen er det rytteren og dens evne til å håndtere hesten som blir bedømt. Dommeren legger også meget sterk vekt på rytterens sits, hender og holdning. Man rir først et individuelt mønster som kan inneholde, skritt, trav, galopp, holdt og rygging. Så kalles alle deltakere inn til så kalt "railwork", dvs vise alle gangartene ute på firkantsporet. Også denne klassen er en grei klasse å begynne med for de aller fleste ryttere og hester.

Western Pleasure

Denne klassen er egentlig en ren gangartsprøve. Dommeren vil se en skritt som er veg vinnende men rolig, en korrekt totaktig trav og en tretaktig galopp. Hester med urene gangarter gis normalt ikke noen plassering. Hestene i klassen vises sammen under rytter i skritt, jog (trav) og galopp på en forholdsvis løs tøyle og i riktig form, dvs en så flat over linje som mulig. Hester som går bak hånden eller har for lav hodeholdning diskvalifiseres. Det hele foregår langs firkantsporet i et rolig tempo. Det er ikke lov legge inn volte, men man kan passere andre ryttere hvis man greier det uten å forstyrre. Til slutt pleier dommeren å be om å få se hver enkelt rytter gjennomføre en rygging. Western Pleasure er den klassen de fleste debuterer i.

Trail

Trail er en morsom klasse som mange nybegynnere finner spennende. Hest og rytter skal passere et antall hinder på banen. Hindrene skal symbolisere hinder man kan støte på i skog og mark, slik som en grind, bru, stokker, men ikke hinder som skal hoppes over. Andre "hinder" kan være noe slikt som å ta på og av en raslende regnkåpe sittende på hesteryggen, ta en avis opp fra en postkasse, bla i den og legge den på plass igjen, flytte en skramlende kjetting stump fra et tomt oljefat til et annet, osv. Banen skal bestå av 6 – 10 ulike hinder og alle gangartene skal vises. Obligatoriske hinder er rygging i mønster (eks. U, V eller L), skritt, jog (trav) eller galopp over stokker (bommer) og grind. Grinden skal åpnes, passeres og stenges fra hesteryggen uten at rytteren må slippe grepet om den en enste gang. Her bedømmes hestens lydighet, intelligens, samarbeidsvilje og attityde mot de ulike hindrene. Den skal på en rolig og avbalansert måte svare på rytterens signaler. Det er ikke tillatt å berøre hesten eller snakke høylytt til den inne på banen. Norsk Araberhest Forening har en bok om trening til denne klassen, TRAIL av Berit Hallan.

Western Riding

Her er kravene til hest og rytter atskillig høyere. Western Riding er en klasse som i hovedsak inneholder mønster med opp til 8 flyende galopp ombytter. Skritt, jog, holdt, rygging og passering av bommer inngår også i mønstret. Dommeren vil se en ekvipasje som på et mykt og rolig vis gjennomfører mønstret med så umerkelige hjelper som mulig.

Reining

Dette er westernridningens dressurmønster. Det finnes i regelboken et antall (10) mønster. En time før start får rytterne oppgitt hvilket mønster som dommeren vil se denne dagen. Et mønster inneholder et utvalg av store og små volter i galopp, galoppbytte, raske stopp ("sliding stops"), raske vendinger ("roll backs") og piruetter ("spins").
Dommeren legger vekt på at mønsteret utføres nøyaktig, med mykhet, smidighet, en viss fart, og minimale hjelpere fra rytterens side.

*

Dette var noen av klassene man kan se på et westernstevne i Norge. I tillegg finns noen rene farts grener som skal ris på tid, bl.a. Polebending(slalåm mellom 6 oppsatte påler i en rekke) og Barrelrace(tre tønner som skal rundes etter et spesielt mønster).

I utlandet har man også grener med buskap.
En populær gren er Cutting som innebærer at hest og rytter skal skille et dyr fra en flokk kalver som befinner seg i ene enden på arenaen. Dette ene dyret skal holdes separert fra den øvrige flokken i en viss tid. Rytteren får på ingen måte hjelpe hesten med jobben, den skal helt og holdent jobbe etter sine gjeter-instinkter og avskjære hvert forsøk fra kalvens side om å komme seg tilbake til flokken. Den skal i det nærmeste "forutsi" kalvens neste trekk og som et speilbilde følge dens bevegelser. En fremgangsrik cuttinghest må ha en stor del "cow-sense" dvs gjeterinstinkt, dette finnes ren avlet innen visse blodslinjer hos den amerikanske Quarterhesten, men finnes også hos Paint, Appaloosa og Arabere. Det kan også til en viss grad trenes frem hos de fleste hesterasene. Working Cowhorse er en klasse som består av to deler, først ris et reining mønster, så slipper man inn en kalv på arenaen som hest og rytter skal drive etter et spesielt mønster.

*

Fikk du lyst til å prøve westernridning?

Meld deg inn i Hedmark Western Riders, så kan vi hjelpe deg videre.